En rekke dramatiske redningsaksjoner har tydeliggjort behovet for en robust og lokalt forankret redningstjeneste. Medlemmene i frivillige redningsorganisasjoner utgjør en svært sentral ressurs i redningstjenesten. Samtidig møter organisasjonene i dag nye utfordringer som krever nye løsninger.
En robust og god modell
Den norske redningstjenesten har en unik organisering. En modell der frivillige organisasjoner utgjør et svært sentralt element, sikrer befolkningen en lokalt forankret redningstjeneste. Denne organiseringen innebærer at de ressursene som skal gjøre innsats har høy lokalkunnskap, er plassert over hele landet og har høy motivasjon for å gjøre en innsats. Organiseringen er bygd på en gammel norsk tradisjon; solidaritetstanken – der nabo hjelper nabo. Helt siden modellen ble formalisert på 1970-tallet, har den fungert godt. Samtidig er samfunnet i kontinuerlig utvikling, og ressursene i redningstjenesten møter stadig nye utfordringer.Nye utfordringer
Ny og avansert teknologi, endringer i klima og krav til økt kompetanse er felles utfordringer for alle som har sitt virke i redningstjenesten. I tillegg møter de frivillige redningsorganisasjonene særegne utfordringer blant annet knyttet til endringer i frivilligheten. Samlet sett har dette gitt de frivillige redningsorganisasjonene en rekke utfordringer de siste årene. Andre aktører i redningstjenesten har tilpasset seg den nye situasjonen gjennom økt profesjonalisering, styrket økonomi og økte krav. Det er imidlertid en rekke utfordringer knyttet til å klare det samme innenfor en ramme av frivillighet.Eneste alternativ
Samtidig er alle signaler fra det offentlige Norge at dagens redningstjenestemodell er en modell med svært viktige verdier, som man fremdeles vil satse på. Alternativet, en profesjonalisering av redningstjenesten, ville ikke bare innebære årlige økte kostnader i milliardklassen. Det ville også kunne innebære en dårligere redningstjeneste, med mindre lokal forankring, og mindre robusthet i forhold til varierende værforhold. Det er derfor av avgjørende betydning at stortinget og regjeringen tar de nødvendige grep for å sikre befolkningen en god redningstjeneste også i fremtiden.Noen gode initiativer
Den sittende regjeringen har tatt flere gode initiativer med hensyn til de frivillige i redningstjenesten. Både en økning av refusjonssatsene etter redningsoppdrag, og en dobling av grunnstøtten, er signaler om at regjeringen tar problematikken på alvor. Samtidig er situasjonen den at ni organisasjoner med totalt 20.000 mannskaper i beredskap for redningstjenesten, i 2009 mottok like i overkant av 12 millioner kroner fra justisdepartementet. Selv om dette er en dobling sammenlignet med bevilgningen for få år siden, er det ingen tvil om at det fremdeles er alt for lite til å sikre en robust redningstjeneste også i fremtiden.Viktig rapport
Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) er paraplyorganisasjonen for de ni store frivillige redningsorganisasjonene. FORF overleverte i januar 2008 en rapport til justisministeren som så på redningstjenesten 20 år frem i tid. Rapporten var bestilt av justisdepartementet, og peker på en rekke utfordringer og mulige tiltak for å sikre og styrke redningstjenesten. Rapporten konkluderer med at vi befinner oss i en brytningstid for de frivillige ressursene, og at det blant annet er nødvendig med en vesentlig økning av grunnstøtten til de frivillige redningsorganisasjonene for at de også i fremtiden skal kunne sikre at mannskapene har god nok utdanning og nødvendig materiell. I dag har organisasjonene så store utgifter knyttet til dette, at det over tid vil føre til en svekkelse av ressursen. De frivillige mannskapene må i dag bruke mye av sin fritid på å samle inn penger til drift, i stedet for å trene på å redde liv. Ikke bare er det en ren økonomisk utfordring, det innebærer også at en del takker nei til å være med og at det blir vanskelig å prioritere tid til å drive nødvendig trening. Denne problematikken krever økt fokus, og det må iverksettes tiltak.